Rapunzel

Dagene flyr forbi her nede, og vi kan ikke tro det snart er jul. Lise er nå å kiter hver dag i Perth, og etter det vi har hørt fra henne så er alt bliss. Hun kommer ned til oss den 16 Desember, og vi skal feire jul i Maroochydore der Line bor med Ben og tre andre. Mye har skjedd den siste måneden, vi dro ned til Surfers Paradise og ble lurt så fryktelig av råtne festearrangører. De står over alt og vil selge deg pass til club crawl og påstår at med de så får du alle inngangene gratis, 8 gratis drinker og pizza. Vi fant senere ut at man får gratis inngang over alt før kl 10 uansett, drinkene vi fikk var så og si uten alkohol og senere på kvelden satt de to små pizzaer i et hjørne av en klubb og sa ikke ifra til noen om at pizzaen var servert. Heldigvis sto vi i nærheten. Etter Surfers dro Line tilbake til Mooloolaba og Visselen dro til Byron Bay, og kom opp noen dager etterpå.

Line og Ben har flyttet inn i et lite hus sammen med tre av hans venner, og snart kommer Lise å joiner enten oss eller Visselen og Brock. Vi har søkt jobb på et kjøpesenter, men har ikke fått noe hell enda. Line og Ben dro på campingtur til Double Island forrige helg, og våknet til en kenguru hoppende rundt bilen. Deilig!!

Sunset Beach

Hest er best som pålegg

Som Vigdis Helen aka Hayley allerede har skrevet har vi vert på Melbourne Cup, eller en miniatyrcup alà Melbourne Cup. De kaller det races, og alle damer kler seg veldig staselig med latterlige hatter og milelange hæler. De begynner kl 9 på mårningen, drar til hesteløps banen, setter penger på hesten de elsker, og drikker fra soloppgang til midnatt. Line og Ben vant også masse penger på hovedløpet, 400 kr tok vi med oss hjem. Etter løpet var ferdig i 5 tiden dro vi til Surfeklubben og spiste, møtte opp med venner og deres familie, og dro ut på byen etter det. En hærlig dag, fyllt med Australsk øl og solfyllte hjerter.

Hesteveddeløp

Igår va d den største veddeløpsdagen i heile Australia. mange får fri fra jobb denna dagen, så hellig e den. Vant 60 dollar, praktfull dag med kjempe fint vér, og maaasse folk.

Du kan, jeg kan, alle kan

Mudjimba og Noosa













AustraliaAustraliaAustralia. Hærligt.

Lytt, lær, lev REIS

ZOOO

Flyturen vår varte i 36 timer, og døgnrytmen er fuucked. Vi fløy med Ethiad Airways, og eeeelsker disse araberne. Flyet hadde nydelig interiør, vi fikk meny til hvert måltid, toalettmappe med deilig innhold, og gratis alkohol hele veien, godt for sjela. På flyplassen i Brisbane kom alles elskede Brock og hentet oss, og vi bor nå i hans casa i Mujimba. I går dro vi til en liten surfestrand, og innså hvor blendende hvite vi har greid å bli på fire månder, skremmende. Det har regnet mye her før vi kom, så på strendene ligger det tykke dyner av havskum/krem som kommer av bølgene, så i dag dro vi å plasket rundt i naturens eget lille foam paradis. Vi har allerede bevitnet enorme edderkopper, ENORME, men ugiftige, og Visselen aka Haley er redd for å dø.
Vårt nye saying: What would Lise do?

OZZZ

Vi har vært i Norge i 4 mnd nå, og lar det tale for seg selv, et nytt eventyr ligger foran oss, nemlig Australiaaa! En todagers reise begynner i dag, med mellomlandinger i både Brussel, Abu Dabi og Singapore. Den 14 Okt ankommer Vigdis Helen og Line Brisbane, der vi venter på at vår kjæreste Lise skal komme fra kalde Norge om ikke så alt for lenge. 1 år med reising, jobbing og kjærlighet, vi bobler over av lykke og spenning. Adjø alle dere deilige nordmenn <3

Vi har bodd i den Costariciske jungelen i 8 dager, på en plass som heter Matapalo. Det er et naturreservat nederst i Costa Rica, og dyrelivet er villt. Aper levde rundt oss på alle kanter, vekte oss opp på mårningen med ultrahøye apeskrik, og firfisler levde i ett med oss i vårt herlige hus. Vi bodde i et hus uten vegger, viduer eller dører, og ingen strøm utenom noen få solenergi drevne lamper. Huset var bygd og drivd av en Amerikaner som flyttet til jungelen for 15 år siden, og det var en veldig "grønn" opplevelse, og vi var til siste natt overbevist om at han var en seriemorder som begravde alle sine gjester i den frodige jungelhagen sin. Vi var også så heldige å få opplevd termittstorm, noe som bare skjer en gang i året, og den består av millioner av termitter som klekkes, de kommer flygende og bidter deg, mister vingene etter 20 min, og blir til bakketermitter. Hele, absolutt hele huset, inkludert oss, var dekket i vinger og døde termitter, og i og med at vi ikke kunne "lukke" huset, var det ikke noe annet vi kunne gjøre enn å stenge oss inne i myggnettinger til orgien var over. En lettere grusom opplevese.

Døgnryttmen vår er totalt forstyrret, vi legger oss 7-8 på kvelden, og våkner 6-7 på mårningen hver dag, alt på grunn av apene som brøler noe så fantastisk oppe i hagen vår. Men hei, det er aldri for sent å bli et A-menneske. Lise har surfet en del, og har blitt et surfende kvinnemenneske av ypperste klasse. Line har rullet på stranden i bølgene, og elsker offisiellt havet. Visselen er ubeskrivelig.

Nå har vi forflyttet oss til andre enden av sundet, til en liten by som heter Pavones. Her blir vi vertfall en uke til. Costa Rica er NYDELIG! Og vi anbefaler alle reiseelskende å dra hit. Landet er uberørt, veldig tatt vare på naturmessig, og folket er unormalt bevisste på å leve grønt.

PURA VIDA

Cooost a

Hærlige dager på veien, vi er fortsatt i Costa, og nyter det. Skulle etter planen vært hjemme i Norge og Dominikanske nå, men vi utsatte billetten, og Lise dro aldri til Dominikanske når vi bestemte oss for å bli. Vi har bodd i en by som heter Tamarindo i noen dager, og i et annet naturreservat område i nærheten, der det myldret av aper, krabber, ekorn og gigantiske firfisler. Deretter kjørte vi til en mindre plass som heter Mal Pais, der vi forelska oss i et bakeri og en ostekake. Vi tok en ferje over "sundet" til en større by som heter Jaco, der vi bodde en natt, og nå er vi på en veldig øde plass som heter Dominicana. Akkurat nå pissregner det, tordnet brøler over oss, og vi håper den Norske 16 mai natta blir bedre enn vår.
Costa Rica er et nydelig land, det er så frodig her, og siden Costa ikke har militær, bruker staten alle de pengene de ville brukt på det til å beskytte naturen isteden. Smarte folk.

Pura Vida

LETTE mmmm

Bakpå en lasteplan på tur til sentrum


Det mest brukte framkomstmiddelet i sentral Amerika
En av mange politi som ransakte bilen

Vulkan i Costa Rica


Vi har dratt fra El Salvador og har endelig kommet til Costa Rica. Vi reiste aldri med bussen, og har kjørt med guttene gjennom Honduras, Nicaragua og endelig ankommet Costa. Vi har vert gjennom tre grensepasseringer, og alle like ille. Bilen vi kjører med må logges ut og inn av landene, og det er alltid lokale som gir oss feil informasjon, prøver å lure penger fra oss, eller politi som liker å tulle med turister. Vi har vertfall brukt 5 timer på hver grense, måtte lure en grensepoliti fordi han påsto at bilen, som kan ta 15 personer, bare var til fem. Da gikk fire av oss ut, og gikk langs veien, mens resten kjørte 50 meter bortover veien. stoppet, og tok oss på igjen. Latterlig lett. Ble også stoppet for å kjøre for fort, men med litt flørting fra guttenes side, til en gammelgammel Nicaraguansk politi, slapp vi unna. Det har vært en hærlig tredagers roadtrip, med en hel del hærlige folk. Nå bor vi på et nydelig hotell på pasific siden av Costa, på en naturreservat strand, med skilpadder, krokodiller og aper. Costa Rica er et nyyyydelig land, med store grønne sletter med hetser og kyr, frodige jungler og eksotiske dyr. Her blir vi lett en stund.
Hasta Luegooooooo