Buss buss så får du en suss

El tunco gir ikke slipp på oss, eller omvendt.. Vi har prøvd å dra, men det var et meget mislykket forsøk. Han som hjalp oss med å bestille bussbilettene til Costa Rica sa at bussen gikk kl 0600 søndags morgen, vi var på busstasjonen i El Salvadors hovedstad kl 0500, men jammen hadde bussen gådd for to timer siden. Så da bar det tilbake til vårt trivelige lille hotell i trivelige lille EL Tunco. Å nå greier vi ikke dra igjen.. Line og Vigdis helen har fådd e-colli, og går på medisiner, mens Lise er som vanlig kjempefrisk. Hva grunnen for denne skjevfordelte uflaksen er vet vi ikke, men uretferdig er det!

Vi gjør ikke mye om dagene, så vi har ikke mye å dele, men vi har oppdaget at det er utrolig mange bruktbutikker i den nærmeste byen, så vi har handlet mange hærlige klesplagg. MORRO

Vi e l s k e r denne reisen

- Vissel


- Lise sørga over et ødelagt brett. På sin måte


- Random kar


- Michael Pringle

EL TUNCOOOOOO

Vi er i El Salvador på en strand som heter El Tunco. Vi bor på et trivelig hostel, med basseng!!!!, noe vi aldri har hatt før. Det skal nevnes at bassenget er 1x1 m bredt, men vi liker det. Noen gutter vi møtte i Mexico har kommet hit, og bor på samme plass, og de har lært oss å surfe. Så nå rir vi bølgene...sånn passelig. Dagene går til bading, plasking i basseng, og å spise. Line og en av gutta har vært så heldig å bli filmet i en Salvadorisk reklame, men vi aner ikke hvor den går, eller hva den er for. De ble bare spurt om å se på smykker, og det gjennomførte de med den største presisjon. På Søndag greier vi forhåpentligvis å rive oss løs å dra til Costa Rica. Lett. Bilder kommer senere.

Hasta Luegoooo

Fjellsmell

Jammen kom vi oss til Guatemala. En 23 timers lang reise, svindlet på grensa, og endte opp på en plass der det verken er kiting for Lise og Visselen, eller varme for den saks skyld. Plassen heter Lago De Atitlan, og byen vi bor i heter Panajachel. Det er veldig annerledes her i forhold til hva vi har vert vandt til. Ingen strand, kaldt, veldig få backpackere, og vi er laaangt oppe i fjellet, 1500 meter over havet. Plassen myyyldrer av Amish turister og kristne misjonærer, og vi har aldri følt oss mer utilpass. Sett bort ifra alt det negative, er det vakkert her, meget suburbant, de innfødte går i nasjonaldraktene, og det meste er überbillig.
Typisk marked

I går opplevde vi noe høyst umiskjennelig. Vi satt på en restaurant, og pratet høy og lavt om de siste dagenes hendelser og om diverse man til vanligvis ikke bruker å snakke så høyt om i land der andre forstår språket ditt. Men hær finnes ikke Nordmenn, derfor tenkte vi ikke videre over samtaleemnet vårt. Så etter en halvtimes tid med latterkrampe og fnising, kommer en eldre dame bort til oss, og presenterer seg på NORSK. Hun var til og med varaordfører i Tromsø, og kunne meddele oss at vi ikke var de eneste norske i denne restauranten, og at vi derfor måtte dempe oss. Pinlig. Men hun var en hyggelig dame, og gav oss reiseråd i reisen vår gjennom Guatemala. I morgen drar vi videre til El Salvador, til haaavet, bølger og sol! Plassen vi skal til heter Playa El Tunco, og vi gleder oss så fantastisk mye til å dyppe de kalde føttene våre i varmt pasific hav igjen.
På taket av hostellet, kan nesten se vulkanen i bakgrunnen

Vi har prøvd å dra herrifra i en uke nå, men hver kveld har vært bedre enn den andre, så det har resultert i et 8 dagers opphold. Vi elsker plassn, og de hærlige folkene vi har møtt her. TRALLALLA. Men nå er vi altså på farten....håper vi. Aner ikke om bussen går dit vi vil, eller bort herrifra. Vi har konkludert med at plassen er korrupt i den forstand at når du først har dratt hit, kommer du deg aldri bort. Neste destinasjon er Lago De Atitlan, en innsjø i høyden der man kan kite.

Ønsk oss lykke til
Ta oss dit vi vil
SMIL
BIL
Jadda

Make the best out of your time on earth ☮

SI SI SI yo adore dig

Glis glis glis, vi er i PARADIS.
Og paradis heter Puerto Escondido på mexicansk. Vi dro hit fra Mexico City med buss, 18 timer, samme dagen som lillesøstra til Line ble 18 år. Litt av en tilfeldighet. GRATULERER LILLE PERSILLE!!

Vi ambisjonerte å bli her i 2-3 dager, men plassn, folket og det faktum at vi rett og slett ikke finner noe som helst transportmiddel som kan få oss videre, har resultert i at vi blir her over påske. Puerto Escondido er en liten surfevillage, og vi har blitt fryktelig flinke til å bodysurfe, om vi så må si det selv. Bølgene er enorme, 3 meter om man er heldig. Vi bor i et lite hostel som er det aller koseligste vi har vert på hittil. I fellesområdet er det mange hengekøyer, vi har tilgang på kjøkken så vi har lagd oss mat for første gang på snart 2 måneder! Vi har også et tårn på taket av hostellet, der det er en hengekøye og en fin solnedgang. Strømmen går type hver kveld, så da kommer eierene rundt med stearinlys, og oppfordrer oss til å dra til stranda å feste, siden rommene blir for varm til å sove i.

Norske jenter er tydeligvis mangelvare her, randoms kommer stadig opp til oss, ikke for å introdusere seg, men for å spørre om de kan ta bilde av oss. Vi skjønner ikke greia. Og liker ikke at disse Mexicanerne stjeler sjelene våre gang på gang. Nå vet vi hvordan kjendisene har det... akk, slitsomt. Hi Hi

Vi ELSKER spansktalende land, mexicanske trandisjoner, burritos, hengekøyer, surfevibrasjonene, deilige fellesdusjer, batchata, salsa, raggeton, AAAHHH vi gromkoser oss. WHOPPAAAAAA ☮ ♥ ☼ ♫ ✿


Mexicanere er sterke...

Vårt hærlige rede
La kitchen
Første boplass her i Escondido


PS. Vi besøkte Frida Kahlo og Diegos hus i Mexico City. MORRO