MEXICO BABY

Vi har reist i 28 timer, 15 (!) timer tilbake i tid, fra Kuala Lumpur, til Mexico City. Mellomlanda i Shanghai der hindringene lå i kø. Vi hadde ikke skrevet ut reisedokumenter (pinlig), så vi visste ikke hvilket fly vi skulle videre med, når det dro eller hvilket flyselskap det var. Så på immigrasjonskontoret ville de ikke slippe oss inn. Men vi tar ikke et nei for et nei, nei betyr kanskje. Da vi hadde kommet oss inn fant vi ikke innsjekkingsskranken vår, eller flyet vårt på flightboarden. Vinden fortalte oss til slutt at vi var på feil flyplass. Da vi kom til den rette gaten, satt det ei KLÆGRYTE i skranken, som ville ha esta søknads-nummrene våre. De hadde vi ikke skrivd ut, for vi hadde fådd beskjed om at vi ikke trengte de. Så leita vi hele flyplassen rundt etter internett og fiksa en ny Esta søknad. Men vi fikk ikke betalt internettdama fordi ingen av minibankene på flyplassen tok visa kortene våre. Så vi måtte trygle en Tysker om å legge ut for oss, for flyet vårt gikk om 40 min. Han får sin takk i himmelen. Jammen rakk vi innsjekkinga også, i det sekundet de stengte, og han som satt der da spurte ikke engang om å få Esta-søknads nummrene våre. 11 timer senere landa vi i San Francisco, nytt fly, 5 timer, Mexico City!!
Det er kaldt her i forhold til Thailand og Malaysia, men vi gleeeder oss til å puste inn dette landet.

Perenthian tok det beste av oss, vertfall huden vår. Panna til Line er like bleik som en norsk rumpe og Vigdis Helen har en svær albinoflekk på kinnet. AH, deilige svidde, sprøstekte hud. Hvorfor skrelle en potet når man kan skrelle et ansikt? ------

HASTA LUEGO

KU A LA LUMP UR

Vi dro ganske raskt fra Langkawi, i og med at det ikke var heeelt det store stedet for andre enn gamle ektepar og hooneymooners. Vi dro til østkysten av Malaysia, til Perenthian Islands. Der bodde vi i to pittesmå bungalows, som kun inneholdt dobbeltseng, myggnett og vifte. Rættle trivelig med andre ord. Øya var nydelig, veldig liten. Det var verken veier, biler, eller irriterende sykklister sånn som på Koh Phi Phi. Øya hadde bare strøm mellom 7 på kvelden og 7 på mårran, noe som gjorde morgenene ekstremt hete ved mangel på vifte. Vi dro på snorkeltur en av dagene, og så hai. 2 meter lang hai. JAMMEN TA! Men vi ble ei spist nei, sanne mine ord. Siste dagen på øya møtte vi Kristine som vi har gådd på skole med, og hennes venninde Nina. Vi møtte også igjen noen gutter vi såvidt hadde møtt på Koh Tao, og vår siste kveld på denne rellativt øde øy ble deilig. Nydelig potetmos-mat og film, shisha, bonfire på stranda med gitarklimpring, nattbading, og en times søvn før båten vår gikk halv åtte på mårningen.

NÅ er vi i Kuala Lumpur, og bor på et koselig hostel midt i byen. I morgen skal pengene fly, og sekken fylles. AWWWWAS
Bungalow på Perenthian

SHISHA



Malaysisk toalett
Utsikten fra rommet på Perenthian

Pictures to the people

Do you know long does the little you throe away takes to rot away?
Bra engelsk.

Bamboo Island

Malaysia

Da har vi endelig reist fra en hel haug svensker, boybandmusikk, M2M og koraller.. Vi har også reist fra Christian, som er på tur hjem til Norge. God tur!
Vi befinner oss nå i Malaysia, og er spente på hva landet har å by på. Pia, Visselen OG Line er dødsyk. Tulla bare Tone, de er forkjølet. Lise derimot har aldri følt seg bedre.

En av sangene vi har hørt litt for mange ganger i dag dedikeres til to storesøstre fra Skutvik.

Mari: "Well heeeeey
So much I need to say
Been lonely since the day
The day you went away"

Anne: "So sad but true
For me there's only you
Been crying since the day
The day you went away"

Til alle dere andre som føler dere like bra som Lise:

"It's amazing how you can speak right to my heart... Without saying a word, you can light up the daaaaark......"


Vi bor foresten på øya Langkawi.

Koh Lanta

Vi har flyktet fra Sveriges hete stesoester, Koh Phi Phi. Vi tok en liten baat til et myyyye mer suburbant sted, Koh Lanta. Her er det milelang strand, dypt, kaldt hav, og helvettes mange par!! Hva er greia. Vi er fire single mennesker (og en ikke singel Pia), i en fiskebolle av BARE kjaerestepar. Vi har allerede faadd nok av dette klissjklassjet, og drar videre nedover oeya i morgentidlig. Hvor vet vi ikke enda.. Kanskje en mer urban plass.

STAY TUNED. MORE ACTION AFTER THE COMMERCIAL BREAK

VI er på PHIPHI

Burma ble ikke noe av, Koh Samui hadde nemlig immigrasjonskontor, så for 400 kr fikk vi 7 dager til i Thailand. Lett verdt det. Vi dro tiiidlig fra Koh Tao, med båten til Koh Samui. 3 (!) timer tok det å få stempla passet, og etterpå begynte det å regne.. Vi liker å tro at Koh Tao gråt fordi vi dro. Vi lå over i en liten by ved Surat Thani, der det verken var mat, folk eller taxi. Bare kyr. Dagen etter tok vi buss til Krabi, og deretter båt til Koh Phi Phi. Det er veldig vakkert her, men stranda er skuff. Langgrundt, av og til 200 meter ut til havet, og i havet er det bare korallfaenskap.

I dag tok vi båttur rundt øyas mange kroker, og hadde en hærlig dag! Vi besøkte Monkey bay, Maya bay der filmen The Beach ble spillt inn, og maange flere vi ikke husker navnet på. Vi stoppet mange plasser og snorklet, og Line Og Christian så HAI!! Morrooo.
Solnedgangene her er skuffende i forhold til Koh Toas deilige sunsets. Ah, den øya er fortsatt en favoritt. VI SAVNER DEG BIKKJEN <3

Vi drar til fordel for Burma

2 dager igjen på Ko Tao. Vigdis Helen har kommet tilbake, og i morgen skal vi rulle øya rundt på moped og firhjuling. Vi drar videre til Burma om vi ikke får utvidet visumet vårt i Thailand. Da blir vi der i 24 timer, for så å dra tilbake til Thailand. Da får vi 14 dager ekstra å nyte dette landet på, og turen går til Koh Phi Phi. Tid er overvudert, Devendra Banhart er undervudert. Nyt

Full moon.

Æ for aleina t Koh Samui. Sku å møt to kompisa å surf og evt Kite. D bynte me at æ så ei som ligna på Lise på færga. Fy fan. Ho hadd samme håret. Ray bands. Samme ansiktsform, samme tykke, deilige leppe, samme næse. Æ va amazed å stirra. Ka fan liksom. Einste som skilte ho fra Lise va at ho va tjubby. Æ bynt å lur om Lise hadd kommen ætter mæ.

Æ trur æ for t feil stand. E ikje vind her. Ikje nok bølga. Æ kom hit på kvelln førr to daga sia. Guttan så film. Æ la mæ utslitt ætter å ha reist heilt aleina, stolt. Så hørt æ en gekko uttaførr. "Gekko, gekko, gekko" Sa han. Æ tænkte "Line, Lise, Pia." Næste mårra sku guttan golf. Greit tænkt æ - æ sku jo kite. Men neida. D vart en stranddag. Aleina. Æ gikk ned i vannet aleina. Æ gikk opp a vannet stille. Kjække gutta, ingen å førtæll d tell. D va ikje mæ længre. Klokka 4 gikk æ heim. 4 øl drakk æ denj kvelljn. 4 lampeskjærm greier sendte di opp den kvelljn. 4 Jente møtte vi som va å reiste ilag. 4.

4...

I am because we are.

Gud som æ savna dåkker. Dåkker e mitt alt. Elska dåkker <3

Æ dediker denna sangen te dåkker <3

Æsj æ klar ikje bestæm mæ. Æ dediker to sanga æ.

4 - 1 + 1 = Christian

Vi savner ditt smil

Vi savner din tvil

Vi savner deg

deg deg

deg

Vi er på Ko Tao fortsatt, og akter ikke dra. Christian HAR KOMMET! Og Visselen har dratt, til Ko Samui av unevnelige grunner. Vi har vært på Full Moon party, og overlevde etter beste evne. Lise og Christian har begynt på dykkekurs, og vi gleder oss til haiene kommer. Ellers skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før. TJOHEI

Dirty dancing