Fjellsmell

Jammen kom vi oss til Guatemala. En 23 timers lang reise, svindlet på grensa, og endte opp på en plass der det verken er kiting for Lise og Visselen, eller varme for den saks skyld. Plassen heter Lago De Atitlan, og byen vi bor i heter Panajachel. Det er veldig annerledes her i forhold til hva vi har vert vandt til. Ingen strand, kaldt, veldig få backpackere, og vi er laaangt oppe i fjellet, 1500 meter over havet. Plassen myyyldrer av Amish turister og kristne misjonærer, og vi har aldri følt oss mer utilpass. Sett bort ifra alt det negative, er det vakkert her, meget suburbant, de innfødte går i nasjonaldraktene, og det meste er überbillig.
Typisk marked

I går opplevde vi noe høyst umiskjennelig. Vi satt på en restaurant, og pratet høy og lavt om de siste dagenes hendelser og om diverse man til vanligvis ikke bruker å snakke så høyt om i land der andre forstår språket ditt. Men hær finnes ikke Nordmenn, derfor tenkte vi ikke videre over samtaleemnet vårt. Så etter en halvtimes tid med latterkrampe og fnising, kommer en eldre dame bort til oss, og presenterer seg på NORSK. Hun var til og med varaordfører i Tromsø, og kunne meddele oss at vi ikke var de eneste norske i denne restauranten, og at vi derfor måtte dempe oss. Pinlig. Men hun var en hyggelig dame, og gav oss reiseråd i reisen vår gjennom Guatemala. I morgen drar vi videre til El Salvador, til haaavet, bølger og sol! Plassen vi skal til heter Playa El Tunco, og vi gleder oss så fantastisk mye til å dyppe de kalde føttene våre i varmt pasific hav igjen.
På taket av hostellet, kan nesten se vulkanen i bakgrunnen